Næste vil endre byggebransjens syn på gjenbruksmaterialer
Hvis du vil se hvordan et typisk sirkulært bygg kan se ut, hold øye med den sekundære bebyggelsen. Her viser design- og byggefirmaet Næste hvordan boder kan bygges i stor skala – utelukkende med gjenbrukte byggematerialer og avfall fra den primære byggesektoren. Potensialet er enormt, sier grunnlegger Niels Jakubiak Andersen.
Rivingsfirmaet Tscherning vet om noen hvor store mengder gode byggematerialer som går til spille hvert år. Så da firmaet skulle bygge ut kontorlokalene sine, var det naturlig å tenke annerledes og kreativt.
Ansatte og besøkende ser nå resultatet i form av Tschernings renoverte hovedkontor, som er bygget med gjenbruksmaterialer – inkludert en Troldtekt akustikkhimling som er bevart i den tidligere industribygningen.
Prosjektet er nominert til Renoverprisen 2024 og har blant annet to helt spesielle møterom på Tschernings hovedkontor.
– Det er nærmere bestemt møteboder som står i det store, åpne kontorrommet. De er hovedsakelig laget av materialer fra Tschernings egne rivingsprosjekter – slik som tømmer, panelbord og teglstein, men også frasorterte Troldtekt akustikkplater, som faktisk er brukt i hele ombyggingen, ikke bare på møterommene. Det forklarer Niels Jakubiak Andersen, innehaver og direktør for design- og byggefirmaet Næste.
Niels Jakubiak Andersen var partner i Krydsrum Arkitekter A/S da han i 2018 bestemte seg for å grunnlegge Næste. Målet med virksomheten var å endre måten vi bruker ressurser, designer, bygger og samarbeider på. Intet mindre.
I dette forretningsprosjektet rettet man fokus mot sekundære bygg. Man fikk hjelp fra samarbeidspartnere som Enemærke & Petersen, Lejerbo og Tscherning samt støtte fra Realdania. Rent konkret gikk man sammen om å bevise potensialet ved å bygge boder av avfallsressurser som ellers ville blitt gjenvunnet til energi eller knust.
Lave dokumentasjonskrav for sekundære bygg
Med sekundær bebyggelse menes avfalls- og sykkelboder, garasjer, carporter, uthus, drivhus, oransjerier og lignende uoppvarmede bygninger. Næste fokuserte nettopp på å produsere arkitekttegnede bodløsninger:
– Sekundære bygg har en lavere terskel for dokumentasjonskrav til materialegenskaper, så her kan vi gjerne bygge med gjenbruksmaterialer. Og det er nødvendig for å kunne skalere gjenbruk i bransjen, forklarer Niels Jakubiak Andersen.
Men hvis du tror at potensialet til sekundære bygg er begrenset, må du tro om igjen.
– Man kan spørre seg om det egentlig er bruk for boder, men faktisk bygger man 500 000 kvadratmeter boder i året i Danmark. Det er et ganske anseelig omfang, og der det i dag vanligvis brukes nytt stål eller tre. Hvis vi tenker på at vi har 400 000 tonn rent tre som ender opp som byggeavfall i løpet av et år, hvorfor brenner vi treet i stedet for å la det erstatte nye ressurser i sekundære bygg? Det spør Niels Jakubiak Andersen.
Han understreker at ikke alle de 400 000 tonnene tre er egnet for gjenbruk. Men selv om man er konservativ og legger til grunn at bare en fjerdedel kan gjenbrukes, blir det fortsatt 100 000 tonn – hvert år og bare i Danmark.
– Resonnementet er at vi får skalert gjenbruket i bygget ved å tenke det inn i de sekundære konstruksjonene og så vente med de nye og mer belastende materialene til de faktisk gjør en større forskjell, sier han.
Gammelt tre har høy kvalitet
Niels Jakubiak Andersen legger ikke skjul på at han og firmaet Næste også har en oppgave med å rydde av veien og utfordre fordommer i byggebransjen:
– Vi møter bekymringer som det er viktig å ta på alvor. For eksempel om kvaliteten på bygg med gjenbruksmaterialer er god nok. Hvordan ser fremtidens samfunn ut hvis vi bygger med avfall? Det høres ikke bra ut, eller hva? Svaret er at det handler om hvor vi bruker gjenbruksmaterialene. Når vi snakker om gjenbrukstre, er kvaliteten faktisk høyere enn hvis vi bruker nytt tre, forklarer han.
At mye gjenvunnet tre er av høyere kvalitet, henger både sammen med dagens moderne intensive treproduksjonsmetoder og det økte CO2-innholdet i atmosfæren.
– Mye av det gjenvunnede treet stammer fra en tid da treet vokste langsomt. Det vil si at det har en tettere kjernestruktur enn mye av det nye treet vi får kjøpt i dag. Prøv bare å veie et gammelt trestykke og et nytt trestykke av tilsvarende størrelse. Vektforskjellen er merkbar. Den tettere kjernestrukturen gjør at det gamle treet suger mindre fuktighet, forklarer han.
Ubegrunnet bekymring relatert til forsyning
Samtidig som det er avgjørende for Niels Jakubiak Andersen å overbevise kollegene i byggebransjen om at bygging med gjenbruksmaterialer ikke betyr dårligere kvalitet, registrerer han også ofte bekymring relatert til forsyning:
– Enhver stor byggherre som vurderer å bygge 50 boder, ville nok vurdert om vi kunne levere i tide og med jevnt god kvalitet. Svaret er jo nettopp de 100 000 tonnene med treavfall som er egnet for gjenbruk i året, for det kan dekke nesten hele Danmarks bodbehov dobbelt opp, sier han.
Her spiller de store rivingsfirmaene som Tscherning, Kingo Karlsen, Søndergaard Nedrivning og flere andre en avgjørende rolle, forklarer Niels Jakubiak Andersen.
– Det hele begynner med rivingen. De store rivingsfirmaene har begynt med selektiv riving, – det vil si at de tar ut materialer for senere gjenbruk. På den måten oppstår det en forsyningskjede fra rivingen og til oss som kjøper og bruker treavfallet som råmateriale, sier han og legger til at det ventes nye lovkrav om selektiv riving i 2024.
Oppgjør med perfeksjon
Niels Jakubiak Andersen har ingen umiddelbare ambisjoner om at gjenbrukt tre og tømmer nødvendigvis også skal finne veien til primære bygg. Han peker på at det faktisk ville vært tilstrekkelig å starte med den sekundære bygg, som ville kunne redusert det meste av det brukbare byggeavfallet uten at man risikerte å skape problemer med et gitt inneklima osv.
Samtidig peker han på at økt gjenbruk av byggematerialer også vil kunne redusere en stor del av de frasorterte materialene fra industriproduksjonen av byggematerialer, for eksempel modifisering av tre slik at det blir værbestandig i det danske klimaet.
– 80 prosent av det som blir frasortert, har bare visuell betydning, ikke funksjonell betydning. En liten fargeforskjell, et par flekker eller lignende som gjør at man ikke kan selge det fordi vi er så opptatt av perfeksjon. Derfor har vi som mål å skape en estetikk som feirer alle de små feilene. Å glede oss over forskjellene, og at det minner oss om at vi ikke er så perfekte som vi tror, sier han.
FAKTA: om Næste ApS
- Næste har arkitekt-, ingeniør- og snekkerkompetanse i egen stab og er totalleverandør av nøkkelferdige bodløsninger til det profesjonelle eiendomsmarkedet.
- Næstes produkter er FSC Recycled-sertifisert, samt skårer DGNB-poeng på sirkularitet og samfunnsansvar. Firmaet ble B-Corp-sertifisert i 2023.
- Næste søker å oppnå atferdsendringer i byggebransjen som fører til en mer ansvarlig ressursbruk og en mer bærekraftvennlig tilnærming, også med hensyn til ufaglært arbeidskraft.
- Målet er å vise at det er mulig med gjenbruk av konkurransedyktige produkter i industriell skala i byggebransjen.
- Næste ser potensialet i de minste bygningene (sekundær bebyggelse) som boder, og hvordan de kan spille en stor rolle i overgangen til mer bærekraftig bygging.
- Næste samarbeider med en rekke større byggherrer, rivingsfirmaer og entreprenører samt andre leverandører av sirkulære produkter. Firmaet vant både Byggeriets Bærekraftspris i 2021 og Roskilde Kommunes Klimapris i 2023