Kunnskap skal bane vei for mer bygging i tre

Elementer av laminert tre kan matche betong både i styrke og pris, og har en betydelig miljøfordel. Så hvorfor bygges det ikke mer i tre? 

Lone Wiggers, arkitekt og partner hos C.F. Møller, har utarbeidet en omfattende barriereanalyse av tre som byggemateriale. Hun påpeker at velkjente innvendinger som brann- og fuktrisiko, støy og økonomi lett kan overvinnes med kunnskap og nye rutiner på byggeplassen.  

I en tid der samfunnet er på jakt etter smarte miljøbesparelser og reduksjon av CO2-utslipp, er det overraskende at byggebransjen i Danmark ikke fokuserer mer på tre som materiale. Det undret i hvert fall Lone Wiggers, som er partner i C. F.  Møller. Tre ble jevnlig brukt som hovedmateriale i C. F. Møllers filialer i Norge, Sverige og Storbritannia, men i Danmark glimret det med sitt fravær.

De siste årene har Lone Wiggers undersøkt årsakene til mangelen på tre i dansk byggevirksomhet og delt funnene sine med politikere og kolleger fra byggebransjen, blant annet på Skovkonferencen på Christiansborg i oktober 2018.

– Tre er et fleksibelt materiale med mange spennende arkitektoniske muligheter fordi det er så lett å bearbeide og håndtere. Det er også svært sterkt og kan enkelt erstatte betong, spesielt når det kombineres i lameller. Elementer av CLT (cross laminated wood, red.) krever mindre kraner og fundamenter. I tillegg kan de monteres mye raskere, noe som reduserer byggetiden betraktelig, sier Lone Wiggers.      

Trebygninger fungerer som CO2-lagre

Blant de mange fordelene med tre er miljøaspektet en av de største. Mens etterkrigstidens kraftige økning i betong- og stålkonstruksjoner har utløst en reell CO2-bombe, bidrar trevirke til å fjerne CO2 fra atmosfæren, både mens det vokser i skogen og som byggemateriale.

– Det vil gi en stor gevinst å få mer tre i konstruksjonene. Tre opptar CO2 mens det vokser i skogen, og frigjør det igjen når det råtner. Ved å bruke det i bygninger kan vi lagre CO2 og samtidig bruke treavfallet til varme, energi og biomasse. Inneklimaet er også sunnere når vi er omgitt av tre, sier Lone Wiggers.

Frykt for fukt, brann og støy

Ifølge Lone Wiggers er mangel på kunnskap og usikkerhet årsaken til at tre ikke brukes mer i Danmark, til tross for de mange fordelene. Dette fører til at alle ledd i verdikjeden innfører risikotillegg på prosjektene, noe som driver prisen for høyt opp.

– Den gjengse oppfatningen er at trehus er brannfarlige, utsatt for fukt og dårlig lydisolert. Alle voldgiftssakene om råte og sopp skremmer. Men sannheten er at det bygges mange trehus i land med våtere og kaldere klima enn Danmark. Med smart planlegging, logistikkveiledninger om håndtering av byggematerialene og digital simulering av byggeprosessen er det enkelt å holde treverket tørt. Og når det gjelder støy, finnes det veldokumenterte løsninger som mer enn oppfyller lovkravene, sier Lone Wiggers.

For lett til skyskrapere

Lone Wiggers påpeker at det er en særlig mangel på kunnskap om høye trebygninger. Det er ironisk, for mange eldre bygninger i København er av stablet bindingsverk med 75 prosent trekonstruksjon og etasjeskiller av trebjelker med lag av leire. Men det gamle håndverket har stort sett gått tapt. Selv er C. F. Møller i gang med over 150 000 kvadratmeter trebygning, blant annet et av Sveriges høyeste hus i massivt tre i Kajstaden i Vesterås. De lette trehusene er imidlertid utsatt for vind når de når en viss høyde.

FOTO: Kajstaden i Västerås, Sverige. Copyright: C.F. Møller Architects.

– Tre har en sweetspot på mellom 3 og 11 etasjer. I større høyder trenger konstruksjonen ekstra vekt for å unngå for store svingninger, for eksempel i form av en betongkjerne eller betong på gulvene. Eller som i et annet bygg på 22 etasjer som vi også er i ferd med å bygge i Västerås, der de nederste etasjene er av betong og øverste etasje av tre, sier Lone Wiggers.

FOTO: Hybrid Tower i Västerås (Sverige). Copyright: C.F. Møller Architects.

Barrierer må brytes ned én etter én

Lone Wiggers mener at hvis bygging i tre skal skyte fart igjen, trenger vi modige foregangspersoner som bryter ned barrierene én etter én. Byggebransjen må gå sammen om å utvikle de riktige verktøyene, slik som da betongbransjen gjenopprettet tilliten til betongkonstruksjoner på 1980-tallet med utviklingen av Basic Concrete Specification (BBB).

– Vi skal finne de få som fortsatt har kunnskap om treberegning. Aktører som SBI, DTU og Dansk Byggeri må på banen, og problemene må takles etappevis, for eksempel med en oppdatert brannveiledning, flere demobygg eller en eksempelsamling. Vi kan hente inspirasjon fra landene rundt oss, for det finnes mange flotte trebygninger i Norge, Østerrike og Sverige. Hvis vi kan få svar på alle spørsmålene, vil vi få i gang byggingen i tre, for det er det sluttbrukerne etterspør, sier Lone Wigger.

FAKTA OM C. F. MØLLER

  • C.F Møller er et av Skandinavias ledende arkitektfirmaer, med 90 års prisvinnende prosjekter i Skandinavia og resten av verden.
  • Selskapet ble grunnlagt i 1924 og har i dag ca. 350 medarbeidere.
  • C. F. Møller har kontorer i Århus, København, Ålborg, Oslo, Stockholm og London.

FOTO:

Lone Wiggers, arkitekt og partner i C.F. Møller.